Bestemme frimerker: land, år og variant, trinn for trinn

Hvordan vet jeg hvilket land et frimerke er fra?

Start med innskriften. De fleste merker oppgir landet sitt, ofte på det lokale språket. Mangler navnet, er valuta, skriftsystem og portrett de neste holdepunktene, og et merke som bare viser hodet til en monark, er nesten alltid britisk.

Storbritannia er det eneste landet som ikke trenger å trykke navnet sitt, fordi det i 1840 ga ut verdens første frimerke, Penny Black. Britiske merker viser i stedet hodet til den regjerende monarken.

Hvordan leser jeg pålydende og valuta på et merke?

Pålydende er tallet som er trykt på merket, og valutaens symbol eller ord peker mot land og epoke. For eksempel betyr «d» gamle britiske pence og «Pf» tyske pfennig.

• d og s: britiske pence og shilling før 1971 («d» kommer fra latin denarius).
• p: britiske desimalpence, fra februar 1971.
• c eller ¢: cent, brukt av USA, Canada, Nederland og mange flere.
• Pf / Rpf: tyske pfennig og Reichspfennig.
• Kr / Øre: skandinaviske kroner og øre.
• F / c: franske franc og centimes.
• «Forever» uten tall: moderne amerikanske merker uten oppgitt pålydende.

Valutaen hjelper også med dateringen. Et britisk merke med desimalt «p» ble gitt ut i 1971 eller senere, mens et med «d» er fra før desimaliseringen.

Hvordan finner jeg ut hvilket år et merke ble gitt ut?

Mange moderne merker trykker årstallet med liten skrift langs underkanten. For eldre merker sammenligner du motiv, farge og pålydende med en katalog, som lister hver utgivelse etter dato.

Holdepunkter som snevrer inn datoen er den avbildede regenten eller statsoverhodet (et britisk merke med dronning Victoria er fra før 1902), valutaen, trykketeknikken (gravyr, boktrykk, litografi eller rastertrykk) og om merket i det hele tatt er tagget. De fleste merker fra før midten av 1850-årene var utaggede og måtte klippes fra hverandre med saks.

En fullstendig katalog som Norgeskatalogen (Norge), Scott (USA og verden), Stanley Gibbons (Storbritannia og Samveldet) eller Michel (Tyskland og Europa) oppgir utgivelsesdato og et katalognummer. Det nummeret bruker forhandlere og auksjonshus for å beskrive merker.

Hvorfor har to tilsynelatende like merker ulik verdi?

Mange motiver ble trykt flere ganger med små forskjeller i tagging, vannmerke, papir eller trykketeknikk. Noen av disse versjonene er langt sjeldnere, og langt mer verdt, enn andre.

1. Taggemål. Tell hullene per 2 cm med en taggemåler. «Tagging 12» betyr 12 hull på 2 cm, og ulike mål kan bety ulike utgivelser.
2. Vannmerke. Et mønster presset inn i papiret. Du ser det ved å legge merket med billedsiden ned i en svart vannmerkeskål, om nødvendig med vannmerkevæske.
3. Trykketeknikk. Plantrykk og rotasjonstrykk av samme motiv kan avvike litt i størrelse.
4. Papir og gummi. Papirets farge og tykkelse samt gummitypen skiller noen utgivelser.

Betyr kvaliteten noe når man bestemmer et merke?

Kvaliteten endrer ikke hvilket merke det er, men den endrer hva det er verdt. Når du kjenner utgivelsen, sjekker du sentrering, tagging, gummi og feil for å plassere verdien innenfor katalogens intervall.

Vår guide til kvalitetsgrader forklarer begrepene forhandlere bruker, som MNH, VF og «tynnslitasje», og hvor mye hvert av dem betyr for prisen.

Kan jeg bestemme et merke ut fra et bilde?

Ja. En gjenkjenningsapp sammenligner et bilde med en database over kjente merker og gir tilbake land, år og navnet på utgivelsen, som til vanlig er den tregeste delen når man gjør det for hånd.

Et bilde måler ikke tagging og viser ikke vannmerke, men det bringer deg til riktig utgivelse på sekunder. Etterpå trenger du verktøy bare for merkene der varianter betyr noe, typisk klassiske utgivelser med høy sjeldenhet. Se guiden vår til den gratis frimerkeappen for hva du kan vente deg.